Om å få saumane til å treffe kvarandre

Når du syr to stoff saman på overlocken og du skal sy over to kryssande saumar: La den øverste saummonnen du skal krysse peike mot syfoten, og den nederste peike mot deg sjølv. Då vil syfot og transportør presse saumane mot kvarandre så dei lettare treff på samme plass.

Av og til har ein ikkje lyst til å brette saummonnen kvar sin veg, men heller vil ha dei samme veg. Då er ikkje Babylocken min så god, og eg synest veldig ofte at saumane møtest dårleg:

 

I kryssinga av sauman til venstre har eg vore heldig, medan kryssinga til høgre er det typiske når saummonnane ligg vendt samme veg. Eg syntest det fungerte mykje betre på den gamle Huskylocken enn på Imagine. Kom gjerne med tips til forbetring om nokon har. Er trykkfotpresset for høgt, kanskje?

Finskjørt og nokre tips om differensialmating

Eg likar best å sy plagg av jerseystoff/strikka stoff, men av og til blir det eit plagg i fast stoff. Vel, det blei litt jersey i denne også, i form av ribben i livet. Skjørtet er sydd av eit polyesterstoff (?) eg kjøpte hjå Stofshop, Århus i 2012. Dette var forresten ein kjempeinspirerande butikk om ein skal sydameklede, utan at prisane var høge.

Mønsteret er fra Ottobre, nr. 4/2010.

Tips til å leggje opp runde bua kantar: Om eg skal leggje opp ein bua kant, brukar eg å sy langs stoffkanten ein gong med overlocken med høg diff, skal forklare nedanfor kva diff er. Deretter pressar eg kanten på plass med strykejern og syr den til slutt med coverstitch-maskin eller symaskin.

Diff/differensialmating: Å differensiere noko tyder å skilje noko frå kvarandre. Overlockmaskiner har to transportørar, dvs. dei taggete platene som fører stoffet framover. Desse er skilt frå kvarandre slik at dei kan røre seg uavhengig av kvarandre. Slik kan dei enten snurpe stoffet saman, eller dei kan strekkje det ut. Eller dei kan trekkje synkront/like mykje båe to (diff=1 eller N). Om ein syr i elastiske stoff, har dei ein tendens til å strekkje seg når dei kjem under syfoten, akkurat som ein deig blir pressa ut når du kjevlar den. Dette kan vi kompansere for med å skru diffen opp; overlock-maskina snurpar saman att det syfoten strekkjer ut. Derimot, om du har tynne stoff, snurpar dei seg så lett ved overlock-syinga, og ein kanskje må skru diffen til under 1 for å strekkje stoffet ut att.

Av og til kan ein faktisk ønskje å snurpe stoffet saman, slik som når ein skal leggje opp eit konveks bua kant i eit skjørt. Då kan ein bruke høg diff til dette. Det vil berre fungere om det du syr ikkje er for tykt eller for stivt. Funkar blant anna fint for eit enkeltlag stretch-velour.

Bodyar og nokre ord om interlock vs. jersey

Mønster: Heilt Spesiell og Jubel-boka. Str. 104 i breidda, forkorta til 98 i lengda.
Stoff: Interlock designa av Johanna Ahlard. Kjøpt av Cetho den gong den butikken eksisterte.

 

Mønster: Eige, men med skulderopning frå boka til Heilt Spesiell og Jubel.
Stoff: Interlock, også denne kjøpt av Cetho.

Denne halsopninga har ikkje vore min favoritt estetisk sett. Men den er så rask å sy at den redda bodyen frå å ligge umontert. Det var så raskt at eg til og med fekk tiltakslyst til å setje på eit merke framme, noko som i utgangspunktet ikkje var aktuelt.

Interlock har gått litt av moten, har eg inntrykk av, nå er det mest (singel-)jersey å finne når det gjeld stoff med print. Eg brukar ikkje interlock mykje sjølv heller. Her er nokre ord om (bomulls-)interlockens eigenskaper: Interlocken er dobbelstrikka, og er dermed litt tykkare enn jersey. Det gjer også at den ikkje rullar seg i kantane, og det gjer den mykje meir handterleg å sy av. Den vidar seg lett i breidda, men trekkjer seg ikkje like godt saman att, slik jersey gjer. Interlock kan derfor av og til bli litt “slaskete”, men den fungerer veldig fint på tettsitjande plagg som bodyar og singlettar. Då føyer den seg fint etter kroppen, og blir ikkje sitjane som eit pølseskinn på samme måten som jersey kan gjere om plagget er litt smalare enn kroppen. Nokre ord om tøyelegheit i lengda høyrer også med, for interlocken strekkjer seg veldig lite i lengda. Det er medverkande grunn til at den er lettare å sy i enn jersey; saumen bølgar seg ikkje like lett. Men det gjer også at eit barn ikkje kan vekse like lenge i ein interlock-body eller –sparkedress enn i ein av jersey. Korleis ser ein forskjell på interlock og jersey i praksis? Om ein ser nøye på stoffet, har det vertikale riller både på fram- og baksida. Vranga kan gjerne brukast som rettside (einsfarga/gjennomfarga stoff har ikkje noko rette og vrange). Jerseyen har berre vertikale, tynne striper på rettsida, medan det har meirhorisontale, løkkeaktige riller på baksida, ein miniatyrversjon av ein klassisk, heimestrikka ullgenser.

Interlock vs. jersey del II (25/5-14):

I Norge brukar vi berre  å seie “interlock” og “jersey”, men eigentleg er “jersey” eit vidare namn på strikka stoff, som omfattar både interlock og jersey (utan at eg kan så veldig mykje meir om stoffstrikking enn dét…) Så i utlandet kan ein sjå at interlock kallast for “interlock jersey”, og det vi kallar for jersey for “single jersey”. Kanskje nokon som har gått og stussa på dette?

Elles er det lettare å forklare forskjellen på baksida ved hjelp av bilete i tillegg til berre ord:

Om vi ser litt nærare:

Ganske så likt på rettsida og vranga, ikkje sant? Legg også merke til at klippekanten ikkje rullar seg. Dette bidrar også til at det er lettare å sy i interlock enn jersey. Klikk på biletet for å forstørre det :-)

Her er baksida på jerseyen, nokon som kjenner den att frå ein av sine heimestrikka gensererar? :-) og klippekanten, den rullar seg… Framsida er ikkje så allverdens ulik interlocken. Og for ordens skuld: I båe stoffa er stretchen (hovudsakeleg) sidevegs, og “trådretninga” nedover. (Men mange jersey stoff har mykje stretch i lengderetninga også).

Ha ein fin kveld, nokon som skal sjå Selfridge’s, kanskje? :-) (Det skal eg!)

Om cap sleeves

Eg har lagt min elsk på “cap sleeves”, eg! Dei gjer skuldrane litt breiare på ein feminin måte, som igjen fremmar kvinneleg timeglass-fasong. Trur det må vere derfor eg intuitivt synest det er fint, i allefall. Eg tenkte eg her skulle seie noko om korleis eg brukar å sy dei.

Ein kan velge å kante ermet separat, enten med oppleggskant eller ribb. Sidan ermet ikkje dekkjer heile ermeutringinga, vil det då bli litt fri saummonn. Denne saummonnen brukast som oppleggskant. Men så kjem overlock-maskina og forkludrar prosessen: Når ein syr ermet på, har knivane ein lei tendens til å klippe bort litt av saummonnen som skal brukast som oppleggskant også. For å hindre dette, syr eg på ermet med sikksakk i starten og slutten av saumen. Deretter syr eg resten med overlock, og styrer knivane unna den frie saummonnen. Betre å vise bilete:

Fyrst eit oversiktsbilete:

Slik ser det ut når eg har sydd resten av saumen med overlock:

Deretter pressar eg saummonnen mot vranga og syr den fast, her har eg brukt trestings-sikksakk:

 

 

 

 

 

 

 

Ein kan også velge å kante både ermet og den frie “ermehol-kanten” i eitt. I såfall klipper eg ned den frie saummonnen før eg kantar. Men eg klipper den så det blir ein jevn overgang mellom erme og ermehol-kant:

Next time the overlock seams won’t tear…

Eit kortfatta samandrag på NORSK kan du finne på Sykroken.net her.

Have you ever sewn a garment in single jersey fabric and experienced that the seams tore when in use? I have! My youngest daughter has a bodysuit with lots of cute little holes along the seams. Here is a photo of a sleeve:

What has happened here? Answer is: I have forgotten to lower the needle thread tension compared to what I use daily. Keywords are: Thin fabric. And that it is (very) elastic. I’ll explain:

When the fabric is being stretched, the way the overlock seam copes with it, is that it has extra length of thread to offer. The looper threads goes kind of zigzag and are a lot longer than the seam. Plenty of thread! But what about the needle threads? They’re not that long. They run straight forward on top of the fabric, just to dive through the fabric now and then, giving the looper thread on the bottom a little kiss before they go up again.   I’ll go get my electronic pen and paper:

Imagine the cross section of two layers of THIN fabric (black) along the seam. Only one of the two needle threads is shown (blue):

The only extra length this thread has to offer when stretching the fabric, is what goes through the fabric. And as the fabric is thin, the extra available length is short.

Let’s take a look at the seam in thicker knit fabrics, like velour:

That’s better! The needle thread is longer! There is another thing; thicker knits are often less elastic than thinner jersey knits, and doesn’t demand that elastic seam.)

WHAT TO DO?

Loosen the needle thread tension a little bit (i.e. turn to a lower number on the wheel), and by that, the overlock machine gives the seam some more thread!

Voila! Longer thread!

Another thing you can do, is to make sure that the stitch length is not too long, and perhaps lower it a little bit. This follows from the same principle; lowering the stitch length gives more stitches, and more thread going up and down through the fabric, helping to lengthen the seam when fabric is stretched.

These principles also applies to sewing with COVERSTITCH MACHINE in thin elastic fabrics or thick very elastic fabrics.

 

Another thing I’ve experienced, is holes in armholes and crotch (i skrittet) in a jersey garment, shown here (only armhole holes shown):

This is basically the same phenomenon as above, but with a slight different mechanism. The vertically-running seams on the picture are sealed by the horisontally-running seam. But, the seam wasn’t elastic enough, needle thread tension too high. Then, when the fabric was being stretched, instead of tearing the needle threads, they were pulled out of the crossing seam. When the needle threads are gone, there is nothing to hold the looper threads in place, hence, the whole seam loosened.

*Phew* Writing english is quite demanding! This post was my friday evening… But it’s fun too, writing english again, after many years almost only reading english ( and listening to, on the TV) My husband is sitting next to me in the sofa, playing Civ 4, watching TV and helping me out when I was needing english words. Thank you, My Love!